Vi er et folk, vort land er frit!

«Fædrelandssang» «Vi er et folk, vort land er frit!») av Henrik Ibsen på patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Norges grunnlov. Kvinneskikkelsen er ikledt det norske flagg, og holder Det norske kongeflagget i den ene hånden og en lur i den andre. Postkort: Oppi, 1914.

Bilde

Hentet fra Facebook-gruppen Det Gamle Norge

 

Advertisements
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Grunnloven stadig mer svekket i Grunnlovsåret 2014

Europa-forskere advarer mot EUs stigende innflytelse og dermed Grunnlovens stadig svekkende betydning i Norge. Civita kritiserer på samme tid NRKs/Stortingets overfladiske grunnlovsfeiring. 

Bård Larsen og Ulstein Ulserød i Civita, kritiserer NRKs lettvinte og overfladiske feiring av Norges grunnlov. 16 februar ble programmet vist, i regi av Stortinget selv, og Civita-herrene er ikke imponert over forestillingen. Det er et langt innlegg med mange gode poeng. Jeg tillater meg å trekke ut noen setninger nedenunder her:

«Det er selvsagt ikke lett å lage forestillinger av denne typen. Det er mange hensyn å ta, og det er mange fallgruver. Det skal være et visst alvor og en viss verdighet, uten at det blir pompøst. Og når målgruppen er ”folket”, i aller videste forstand, er det klart at det er vanskelig å treffe blink. Løsningen Stortinget og NRK falt ned på, var å lage et show som var en slags krysning mellom OLs åpningsseremoni, Team Antonsen og Migrapolis.

(…)

Det er litt merkelig at selv et såpass seriøst tema som vår egen konstitusjon absolutt må ”sprites opp” med en rekke halvdårlige sketsjer og ironiske innslag for å gjøre det tilgjengelig. 

(…)

Langt mer problematisk er det at ingen ser ut til å ha stilt seg det helt grunnleggende spørsmålet: Hva er det vi feirer? 

(…)

NRK og Stortinget gir oss en fortelling: Fortellingen om det gode, i sentimental innpakning og i dramaets form. Men hvor er realismen i forestillingen om hva en nasjonalstat kan, og bør kunne, utrette?

(…)

Grunnlovens kanskje mest radikale budskap var ytringsfriheten. Den grunnleggende tanken om at ytringsfrihet og andre sivile rettigheter først og fremst er ment å fungere som mindretallets trumfkort mot flertallet, ble imidlertid forklart på følgende måte av jusprofessor Ola Mestad:  Det er ”de med upopulære meninger” som trenger ytringsfriheten. Programleder Nadia Hasnaoui og professoren var enige om at ”vi” måtte tåle ”drittsekkene”, som han kalte dem. Seansen var med på å skape det moralintime fellesskapet som dominerte kvelden. ”Vi”, forstått som flertallet, er de gode. Dermed oppsto også følelsen av en slags gisselsituasjon: For hvem vil egenlig være en drittsekk?

(…)

En av de antatt samlende personene som i stedet var invitert, var Geir Lippestad. (Anders Behring Breiviks advokat. Min anm.)

(…)

Ingen skal være i tvil om hvem Lippestad representerer. I likhet med omtrent alle andre som fikk komme til orde denne kvelden, stilte han seg opp i rekken av samfunnsstøtter som hyllet klokskapen og godheten hos majoriteten, og makthaverne, i samfunnet vårt.

Programlederen varslet i starten av forestillingen at vi også ville få høre ”modige stemmer” i løpet av kvelden. Det er ikke godt å si hvem hun hadde i tankene. Dette var ikke kvelden for de marginaliserte gruppene, eller ”drittsekkene”, i samfunnet vårt. Det var snarere en svært fornøyd feiring av godheten i det norske ”fellesskapet”. Dette var kvelden da majoriteten feiret seg selv.» 

Grunnloven svekker norsk demokrati

En rimelig fersk bok om EUs nedbrytelse av Norge som demokrati heter «Det norske para­doks – Om Nor­ges for­hold til Den euro­pe­iske union», redi­gert av pro­fes­so­rene Erik Odd­var Erik­sen og John Erik Fos­sum. Begge hol­der til ved Oslo-universitetets Sen­ter for euro­pa­forsk­ning (ARENA). Boken har blitt anmeldt hos blant annet Vox Pub­lica og omtalt ganske utfyllende på forskning.no

Document.no har skrevet litt om problemene boken omtaler. Christian Skaug innleder slik:

«Det er av og til man tar seg i å lure på om den norske all­menn­he­ten befin­ner seg i et slags poli­tisk koma. Hvis ingen store for­and­rin­ger var i gjære, kunne det ha vært for­ståe­lig. Men i lik­het med flere andre euro­pe­iske land for­and­res Norge mer på ett år i våre dager enn det gjorde på ti år for en gene­ra­sjon siden – demo­gra­fisk, sosi­alt, kul­tu­relt og psykologisk« (min utheving).

(…)

De to redak­tø­rene ser­ve­rer nokså sterk kost: EØS-avtalen, som ble alter­na­ti­vet til EU-medlemskap etter fol­kets nei i 1994, set­ter i prak­sis Grunn­lo­ven til side. I det året da Norge fei­rer Grunn­lo­ven, er det ingen utbredt for­stå­else hos folk for at den er satt på side­lin­jen i løpet av de tjue årene som er gått, ei hel­ler nevne­ver­dig bevisst­het om pro­blem­stil­lin­gen. Norge har mis­tet den selv­råde­ret­ten man ønsket å beholde ved å si nei til EU.

Over­sik­ten har man også mis­tet, og kon­se­kven­sen er poli­tisk resig­na­sjon med påføl­gende medgjørlighet:

– Nor­ges avta­ler med EU er så omfat­tende og kom­plekse at en opp­si­gelse for­to­ner seg som urea­lis­tisk. Sam­ti­dig vet nord­menn lite om EU som sys­tem. Mange stor­tings­re­pre­sen­tan­ter får sjokk når de opp­da­ger hvor mye av det de, som norske folke­valgte, skal jobbe med som fak­tisk regu­le­res av EU-organer, mener Erik­sen. Så blir de nødt til å til­passe seg, og aksep­te­rer i neste omgang at det er slik.

Der­med er det EU som bestem­mer meste­par­ten av den nye norske lov­giv­nin­gen, uten at noen der tren­ger å svare for norske bor­gere, hvil­ket ikke kan sies å være demokratisk.

– Hvis fol­ket ikke kob­les opp mot det poli­tiske sys­te­met, kan det ikke len­ger kal­les selv­styre, sier Fossum.

– Den for­men for repre­sen­ta­sjon som Norge har i Brus­sel i dag, er i høy grad den samme for­men som ble avvist av de ame­ri­kanske kolo­nia­lis­tene og der­med dan­net grunn­la­get for den ame­ri­kanske revo­lu­sjo­nen. Dette må være et av his­to­ri­ens store para­dok­ser, mener Fossum.

 

Den ene av redaktørene, Erik Oddvar Eriksen, hadde en kronikk i Dagbladet den 3.mars, der han skriver blant annet: 

«Til tross for nei-flertall i 1994 ble den allerede inngåtte EØS-avtalen beholdt. Det er den mest omfattende avtalen Norge har inngått. Det er en avtale med konstitusjonelle implikasjoner, fordi den i realiteten gjør at Norge er med i det indre marked på lik linje med EUs medlemsstater. Hver regjering etter 1994 har brakt Norge nærmere EU, og flere parallelle avtaler utenfor EØS er inngått. Det gjelder avtaler om grensekontroll, om asyl, om politisamarbeid. Rundt tre fjerdedeler av den lovgivningen som gjelder for medlemsstatene gjelder også for Norge. Nye avtaler er kommet til over tid, og de eksisterende avtaler utvikles og utvides. Den kumulative effekten er stor, utilsiktet og uoversiktlig.

Når en tar i betraktning mengden av avtaler, måten Norge er tilknyttet EU gjennom EØS og Schengen, etableringen av nye tilsyn og EU-byråer som Norge avgir suverenitet til, får vi ikke akkurat inntrykk av nasjonal selvstendighet og demokrati. Heller er det slik at Norge har avgitt suverenitet gjennom vanlige flertallsvedtak på en rekke områder, betaler og er underlagt EU-retten på lik linje med EUs medlemsstater.

(…) 

Det er ikke Norges Grunnlov, men EUs som i stigende grad faktisk gjelder her til lands. Norske statsborgere er annenrangs borgere i Europa. Hvem er «vi» som tillater en slik utvikling?»

Det er et godt spørsmål. Nasjonalstaten forvitrer foran øynene på oss. Vi visker oss selv ut som en suveren nasjonalstat og et ekte demokrati og folkestyre. Våre folkevalgte fører oss nærmere en union vi ikke vil være en del av og trumfer igjennom et stadig mer fargerikt Norge de fleste av oss ikke vil være en del av. Det er på tide at noen norske politikere sier i fra at dette finner vi oss ikke i. Fullt og helt. Skal man virkelig arbeide for at Norge er en nasjonalstat, må man også gå imot EU. Sveits gjorde det. Det kan vi også.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Samarbeidsavtalen om innvandrings- og asyl-politikken er en katastrofe

Og med den overskriften har jeg sagt min mening om saken. Og det finnes nok av innlegg eller artikler for å vise til at jeg har rett i dèt:

Human Rights Service er enormt skuffet over avtalen. 

– For Human Rights Service er avtalen om innvandringspolitikken en enorm skuffelse på vegne av Norge. Avtalen er så svak at Frp bør gå ut av Regjeringen, sier informasjonsleder Hege Storhaug til Aftenposten.

Storhaug understreket at hun er spesielt skuffet over Høyre, som ikke var villige til å godta innføring av et såkalt tilknytningskrav i forbindelse med familiegjenforeningssaker – det vil si et krav om at ektefeller skal ha større samlet tilknytning til Norge enn annet land for å få opphold.

– Familiegjenforening har stått for hovedinnvandringen til Norge de siste 30-40 årene, og er den formen for innvandring som har ødelagt mest for integreringen, sier Storhaug.

Lars Akerhaug i Minerva mener kompromisset er uansvarlig.

«Den siste tiden har Arbeiderpartiet vært opptatt av å markere distanse til Fremskrittspartiet i asylpolitikken, i forbindelse med utspillet fra nestleder Per Sandberg om folkeavstemming om innvandring og forhandlingene mellom regjeringspartiene og sentrum om asylavtalen.

Men i realiteten står Arbeiderpartiet langt nærmere Frp og Høyre enn regjeringspartienes samarbeidspartnere Venstre og Krf. Hadde man forhandlet med Arbeiderpartiet i stedet, ville man også trolig kunne blitt enige om en asylavtale som innebar langt flere innstramminger enn dagens asylavtale.

I stedet har man måttet ta hensyn til sentrumspartiene, som står for en langt mer liberal asylpolitikk en det befolkningen ønsker. Den utarbeidede asylavtalen innebærer derfor i realiteten ingen større innstramminger i asylpolitikken. I sum er det vanskelig å si hva effekten blir.», skriver Akerhaug blant annet. 

Og Akerhaug har helt rett i at nordmenn flest ønsker en begrensning i innvandringen. En spørreundersøkelse fra 2013 viser at det er et flertall for å begrense innvandringen med 59 prosent! 32 prosent mener vi skal fortsette på dagens nivå, mens en bitteliten minoritet (6 prosent) vil ha mer innvandring.

På tross av dette har vi tre småpartier, SV, Venstre og KrF, som sørger for at innvandringspolitikken holder seg ved status quo. Siden de har klart å karre seg over sperregrensen, får disse ubegripelig naive partiene muligheten til å sperre for at Arbeiderpartiet og Frp får gjennomført reelle innstramminger. Det er en tragedie for det norske folk. 

Det sier vel sitt når selv Audun Lysbakken, leder for det innvandringskåte partiet SV, mener at den nye asylavtalen ikke vil føre til en eneste asylsøknad mindre. 

– Dette er et kompromiss som vil skuffe mange. Avtalen inneholder hverken den rause politikken fra Venstre eller de store innstrammingene som Frp har snakket om. Den eneste som har grunn til å være bittelitt fornøyd er Solberg selv. Partiene nuller hverandre ut, sier SV-lederen til VG.

Les gjerne også Per Steinar Rundes innlegg om KrFs innvandringspolitikk på Verdidebatt.

 

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

– Innstramming viktigere enn regjeringsavtale (javisst)

Christian Tybring Gjedde sier at han er villig til å skrote samarbeidsavtalen med KrF og Venstre om det ikke blir en sterk innstramming i asyl- og innvandringspolitikken. I dag skal angivelig være siste dagen i forhandlingene på dette feltet.

Enhver fornuftig og samfunnsengasjert person vil naturligvis være helt enig i Tybring Gjeddes konklusjon. Ikke bare haster det å snu alle steiner for å stramme inn, men det skulle ha vært gjort for mange år siden. Vi får håpe Frp viser baller nå.

Oppdatering: Ikke uventet var avstanden i meninger for stor til at partiene klarte å få til noen avtale idag. Så vi får se hvor lenge til vi må vente.

Merk at når avtalen først har blitt fremforhandlet, må den også bli godkjent av stortingsgruppene i alle partiene. Så dette kan virkelig ta tid. Om det i hele tatt blir noe av.

Oppdatering II: Representanter for Frp og Venstre og KrF skal visstnok være «enige» (så enige motpoler kan bli) om en avtale nå, som på enkelte punkter skal sørge for innstramming men (sørgelig nok) på andre innebære oppmykning (f.eks punktene om såkalt kjærlighetsvisum og de «stakkars» asylbarna). Landsforræderpartiene Venstre og KrF har sagt rett ut at de ønsker å låse fast Frps innvandringspolitikk.

Hadde de havnet under sperregrensen, der de hører hjemme, hadde dette sluppet å bli et potensielt scenario.

HRS har en opplysende artikkel om hvordan Venstre og KrF perverterer hva Frp prøver å få til innenfor innvandringspolitikken. Det står blant annet:

«Vel, vi kan konstatere følgende: det såkalt absolutte forsørgerkravet fungerer ikke (kravet om å tjene minst 246.000 kroner, min anmerkning). Det er meningsløst at ikke yrkesaktive klarer å innfri kravet gjennom trygder. Meningsløsheten vil langt på vei fortsette, for V og KrF klarte å forhandle ned forsørgerkravet som Frp ønsket som et minimum, nemlig på 350 000 kroner til 300 000 kroner.  

Videre: V har fått velsignelse til å ha følgende formulering knyttet til at Norge får en 24-årsregel: Den skal praktiseres med ”liberale skjønnsvurderinger”, og heller ikke forsørgerkravet er absolutt, også der har V satt fotavtrykk: kravet skal praktiseres med ”liberale skjønnsvurderinger”.

Ja, dette skal bli ”moro” for saksbehandlere og for aktuelle miljø, som innen få dager får tilgang til den nye politikken, og så er det bare å gå i gang med å knekke koder for hvordan fortsatt klare å hente nye ektefeller. 

Hva sier man til så uansvarlige og ignorante politikere»

Men som sagt er den potensielle avtalen noe stortingsgruppene i hvert parti skal godkjenne, og det er ingen selvfølge at de gjør det. Jeg håper Frps stortingsgruppe setter foten ned og krever mer innstramming enn det partiene foreløpig har blitt enige om. Ellers vet jeg at mange vil bli skuffet over Frp.

 

Publisert i Innvandring | Legg igjen en kommentar

Litt av året så langt

Siden det stadig kommer mange nyheter via blogger, utenlandske aviser og alternative nyhetssteder på nett, er det ikke alltid lett å vite hva man skal prioritere på denne bloggen. Men noe av det viktigste som har hendt i det siste burde for all del nevnes:

Anders Behring Breivik, sendte på nyåret ut et brev til mediene (som norsk mainstream-media såvidt nevner) om at han klarte å manipulere media, akademia og politikere i kjølvannet av 22.juli. Strategien var å få i gang en heksejakt på fredelige antiislamister og avlede oppmerksomheten bort fra hans venner, nynazister som Tore Tvedt, Varg Vikernes, Erik Blücher og Nicolai Kvisler. Ikke akurat sjokkerende, i og med dette sitatet fra Anders Behring Breivik på abcnyheter.no 17.04. 2012:

«Jeg er ikke nasjonalist, jeg er ultranasjonalist. Vi ønsker å fremskynde en konflikt for ikke å havne i mindretall i fremtiden. jeg måtte fremprovosere en heksejakt på moderate nasjonalister. Det har blitt nøyaktig som jeg har håpet på»

Så skal vi til partipolitikken. Frp og Høyre fikk ikke rent flertall under valget i fjor. Konsekvensene? Frp er fortsatt, etter flere måneder nå, i harde forhandlinger med sterkt naive Venstre og KrF om endringer i asylpolitikken. Men for all del, det må jo sies: Gratulerer så mye med å endelig ha kommet i regjering, Frp! En viss innstrammning har vi fått, og det er tross alt bedre enn ingenting… selv om mye gjenstår enda.

Fortsatt nestleder i Frp, Per Sandberg, har idag lagt ut en video som alle nordmenn burde se. Det er fra en islamsk «fredskonferanse» i Norge, under regi av islamnet.no, hvor publikum ble spurt om de er for dødsstraff og steining for blant annet utroskap. Nærmest samtlige samtykket. Dagbladet skrev riktignok om hendelsen allerede i oktober i fjor, men her er også videoen, som Sandberg la ut:

Utenriks. Sveits hadde nettopp en folkeavstemmning om hvorvidt man skulle begrense sterkt innvandring fra EU-land. Innvandringsskeptikerene vant frem. Nasjonalstats-nedbryterne EU reagerer som forventet med vantro mot denne «blasfemien». Det var Sveitsisk Folkeparti (SVP) som tok initiativ til folkeavstemmningen. Les gjerne det gode intervjuet med den kloke lederen for partiet her (oversatt til norsk). Frp har nylig også frontet tanken om folkeavstemmning om innvandringen – neppe realistisk nå – men vokser Frp seg større ved neste valg om fire år, kan det finnes muligheter for det.

Avslutningsvis har Eivind Flå et godt innlegg i Dagen, om islam og menneskerettighetene, som mange burde lese med stor interesse og forferdelse. Han skriver blant annet: «Den muslimske verden håper på sikt å få stadig mer gjennomslagskraft for sin versjon av menneske- rettighetene. FN-systemet settes under press for å gjøre kampen mot blasfemi til en menneskerettslig forpliktelse». 

Flå forteller blant annet om Kairo-erklæringen. Organization of Islamic Cooperation (OIC), som har 57 medlemsland, vedtok i 1990 den såkalte Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i Islam. OIC ga uttrykk for at FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er preget av vestlige verdier og i stor grad en vestlig oppfinnelse. 45 av OICs medlemmer signerte derfor et muslimsk alternativ til FNs menneskerettighetserklæring (http://www1.umn.edu/humanrts/instree/cairodeclaration.html). Erklæringen er uendret den dag i dag. Imens fortsetter muslimsk innvandring i storskala til europeiske land, uten at det har skjedd noen reformasjon av islam eller liberal vekkelse noe sted i Afrika eller Midtøsten. Spennende fremtid altså, for å si det på en snill måte.

Publisert i Innvandring, Islam, Uncategorized, Verdier | Legg igjen en kommentar

Viktig å diskutere hvem som er nordmann

Ole Jørgen Anfindsen har et godt innlegg om hvem som skal kalles norsk eller nordmann. Hvilken mening har det å diskutere dette? kan du si. Det er vel strengt tatt fordi det, i et integreringsperspektiv, er utrolig viktig.

Nordmenn skal, på tross av våre ulikheter, være ett folk. Vi trenger noe som binder oss sammen. Hva dette noe er, må diskuteres. Jo større etniske og religiøse minoriteter blir, jo viktigere blir det å se på hva som gjør at vi kan føle at vi er sammenknyttet.

Nasjonalstaten, som er under hardt press og har fått et ufortjent dårlig rykte, henger sammen med velferdsstaten. Ikke et eneste land har hatt en velferdstat uten å først ha hatt en nasjonalstat – det er så enkelt som at man er villig til å yte for familien. Nasjoner blir til fordi et folk føler seg som, nettopp, ett folk. En utvidet familie.

Dette tar sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk opp på en glitrende måte i sin bok «Nasjonalstaten. Velferdsstatens utfordring». Dessverre er det jo faktisk slik at til og med mennesker som har blitt født i Norge, ikke definerer seg selv som nordmenn. De kan ikke fordra vårt syn på sekularisme, kvinnesynet og frihetsverdiene våre – for å nevne noe. Blir det mange nok av disse har vi et alvorlig problem.

Er det virkelig så gale? Tja, etniske nordmenn vil om bare få år være en minoritet i Norges hovedstad, Oslo. Og ukentlig går mange tusen muslimer til moskèer i Norge, som sprer holdninger som kolliderer med vårt syn på nettopp frihetsverdiene. De største moskèene i Norge har koblinger til islamistiske bevegelser i andre land. Dette er lett å finne ut av, for den som vil.

Med denne infoen i bakhodet burde innlegget Norske nordmenn i Norge definitivt leses med stor interesse.

Publisert i Innvandring, Nasjonalisme | Legg igjen en kommentar

Stem riktig til høsten

Det har ikke blitt skrevet for mye innpå her i det siste, men siden valget nærmer seg med stormskritt er det på tide. For å klargjøre med en eneste gang, uavhengig av hva noen må være uenig med Fremskrittspartiet i når det kommer til saker som miljøpolitikk, arbeider-rettigheter, helsepolitikk osv, så er det faktisk det eneste partiet som arbeider for deg som vil ha en strengere innvandrings- og -integreringspolitikk – den DESIDERT viktigste politiske saken fremover. For innvandringen berører så mange felt. Og med det i bakhodet håper jeg at du leser noen av artiklene og innleggene jeg linker videre til i dette innlegget:

Prisen for èn ny innvandrer i jobb: 800.000 kroner

I takt med folket

Frp bryter ingen konvensjoner

Mytene om innvandring

Frp blir mot EU-medlemskap på Stortinget

– Frp er ikke et rasistparti
– det ville blitt ramaskrik hvis norske foreldre lot sine døtre kjønnslemlestes

Etterlyser innvandringsdebatt

Ap-skapt asylkaos

Andelen med «flyktningbakgrunn»

– Ingen vil prate om dette

– Dere trenger Fremskrittspartiet

dette koster innvandringen

(Bildet er faksimilie fra Finansavisen den 13.april i år. Kostnader og utgifter ved innvandring for tre innvandrergrupper, ikke-vestlig som er rød, øst-europeere som er blå og vestlige som er grønn)
Har dere tips til flere gode artikler/innlegg som burde nevnes her, eller andre steder på siden, ikke nøl med å ta det opp.

Publisert i Asylpolitikk, Innvandring, Nasjonalisme, Verdier | 4 kommentarer