Grunnloven stadig mer svekket i Grunnlovsåret 2014

Europa-forskere advarer mot EUs stigende innflytelse og dermed Grunnlovens stadig svekkende betydning i Norge. Civita kritiserer på samme tid NRKs/Stortingets overfladiske grunnlovsfeiring. 

Bård Larsen og Ulstein Ulserød i Civita, kritiserer NRKs lettvinte og overfladiske feiring av Norges grunnlov. 16 februar ble programmet vist, i regi av Stortinget selv, og Civita-herrene er ikke imponert over forestillingen. Det er et langt innlegg med mange gode poeng. Jeg tillater meg å trekke ut noen setninger nedenunder her:

«Det er selvsagt ikke lett å lage forestillinger av denne typen. Det er mange hensyn å ta, og det er mange fallgruver. Det skal være et visst alvor og en viss verdighet, uten at det blir pompøst. Og når målgruppen er ”folket”, i aller videste forstand, er det klart at det er vanskelig å treffe blink. Løsningen Stortinget og NRK falt ned på, var å lage et show som var en slags krysning mellom OLs åpningsseremoni, Team Antonsen og Migrapolis.

(…)

Det er litt merkelig at selv et såpass seriøst tema som vår egen konstitusjon absolutt må ”sprites opp” med en rekke halvdårlige sketsjer og ironiske innslag for å gjøre det tilgjengelig. 

(…)

Langt mer problematisk er det at ingen ser ut til å ha stilt seg det helt grunnleggende spørsmålet: Hva er det vi feirer? 

(…)

NRK og Stortinget gir oss en fortelling: Fortellingen om det gode, i sentimental innpakning og i dramaets form. Men hvor er realismen i forestillingen om hva en nasjonalstat kan, og bør kunne, utrette?

(…)

Grunnlovens kanskje mest radikale budskap var ytringsfriheten. Den grunnleggende tanken om at ytringsfrihet og andre sivile rettigheter først og fremst er ment å fungere som mindretallets trumfkort mot flertallet, ble imidlertid forklart på følgende måte av jusprofessor Ola Mestad:  Det er ”de med upopulære meninger” som trenger ytringsfriheten. Programleder Nadia Hasnaoui og professoren var enige om at ”vi” måtte tåle ”drittsekkene”, som han kalte dem. Seansen var med på å skape det moralintime fellesskapet som dominerte kvelden. ”Vi”, forstått som flertallet, er de gode. Dermed oppsto også følelsen av en slags gisselsituasjon: For hvem vil egenlig være en drittsekk?

(…)

En av de antatt samlende personene som i stedet var invitert, var Geir Lippestad. (Anders Behring Breiviks advokat. Min anm.)

(…)

Ingen skal være i tvil om hvem Lippestad representerer. I likhet med omtrent alle andre som fikk komme til orde denne kvelden, stilte han seg opp i rekken av samfunnsstøtter som hyllet klokskapen og godheten hos majoriteten, og makthaverne, i samfunnet vårt.

Programlederen varslet i starten av forestillingen at vi også ville få høre ”modige stemmer” i løpet av kvelden. Det er ikke godt å si hvem hun hadde i tankene. Dette var ikke kvelden for de marginaliserte gruppene, eller ”drittsekkene”, i samfunnet vårt. Det var snarere en svært fornøyd feiring av godheten i det norske ”fellesskapet”. Dette var kvelden da majoriteten feiret seg selv.» 

Grunnloven svekker norsk demokrati

En rimelig fersk bok om EUs nedbrytelse av Norge som demokrati heter «Det norske para­doks – Om Nor­ges for­hold til Den euro­pe­iske union», redi­gert av pro­fes­so­rene Erik Odd­var Erik­sen og John Erik Fos­sum. Begge hol­der til ved Oslo-universitetets Sen­ter for euro­pa­forsk­ning (ARENA). Boken har blitt anmeldt hos blant annet Vox Pub­lica og omtalt ganske utfyllende på forskning.no

Document.no har skrevet litt om problemene boken omtaler. Christian Skaug innleder slik:

«Det er av og til man tar seg i å lure på om den norske all­menn­he­ten befin­ner seg i et slags poli­tisk koma. Hvis ingen store for­and­rin­ger var i gjære, kunne det ha vært for­ståe­lig. Men i lik­het med flere andre euro­pe­iske land for­and­res Norge mer på ett år i våre dager enn det gjorde på ti år for en gene­ra­sjon siden – demo­gra­fisk, sosi­alt, kul­tu­relt og psykologisk« (min utheving).

(…)

De to redak­tø­rene ser­ve­rer nokså sterk kost: EØS-avtalen, som ble alter­na­ti­vet til EU-medlemskap etter fol­kets nei i 1994, set­ter i prak­sis Grunn­lo­ven til side. I det året da Norge fei­rer Grunn­lo­ven, er det ingen utbredt for­stå­else hos folk for at den er satt på side­lin­jen i løpet av de tjue årene som er gått, ei hel­ler nevne­ver­dig bevisst­het om pro­blem­stil­lin­gen. Norge har mis­tet den selv­råde­ret­ten man ønsket å beholde ved å si nei til EU.

Over­sik­ten har man også mis­tet, og kon­se­kven­sen er poli­tisk resig­na­sjon med påføl­gende medgjørlighet:

– Nor­ges avta­ler med EU er så omfat­tende og kom­plekse at en opp­si­gelse for­to­ner seg som urea­lis­tisk. Sam­ti­dig vet nord­menn lite om EU som sys­tem. Mange stor­tings­re­pre­sen­tan­ter får sjokk når de opp­da­ger hvor mye av det de, som norske folke­valgte, skal jobbe med som fak­tisk regu­le­res av EU-organer, mener Erik­sen. Så blir de nødt til å til­passe seg, og aksep­te­rer i neste omgang at det er slik.

Der­med er det EU som bestem­mer meste­par­ten av den nye norske lov­giv­nin­gen, uten at noen der tren­ger å svare for norske bor­gere, hvil­ket ikke kan sies å være demokratisk.

– Hvis fol­ket ikke kob­les opp mot det poli­tiske sys­te­met, kan det ikke len­ger kal­les selv­styre, sier Fossum.

– Den for­men for repre­sen­ta­sjon som Norge har i Brus­sel i dag, er i høy grad den samme for­men som ble avvist av de ame­ri­kanske kolo­nia­lis­tene og der­med dan­net grunn­la­get for den ame­ri­kanske revo­lu­sjo­nen. Dette må være et av his­to­ri­ens store para­dok­ser, mener Fossum.

 

Den ene av redaktørene, Erik Oddvar Eriksen, hadde en kronikk i Dagbladet den 3.mars, der han skriver blant annet: 

«Til tross for nei-flertall i 1994 ble den allerede inngåtte EØS-avtalen beholdt. Det er den mest omfattende avtalen Norge har inngått. Det er en avtale med konstitusjonelle implikasjoner, fordi den i realiteten gjør at Norge er med i det indre marked på lik linje med EUs medlemsstater. Hver regjering etter 1994 har brakt Norge nærmere EU, og flere parallelle avtaler utenfor EØS er inngått. Det gjelder avtaler om grensekontroll, om asyl, om politisamarbeid. Rundt tre fjerdedeler av den lovgivningen som gjelder for medlemsstatene gjelder også for Norge. Nye avtaler er kommet til over tid, og de eksisterende avtaler utvikles og utvides. Den kumulative effekten er stor, utilsiktet og uoversiktlig.

Når en tar i betraktning mengden av avtaler, måten Norge er tilknyttet EU gjennom EØS og Schengen, etableringen av nye tilsyn og EU-byråer som Norge avgir suverenitet til, får vi ikke akkurat inntrykk av nasjonal selvstendighet og demokrati. Heller er det slik at Norge har avgitt suverenitet gjennom vanlige flertallsvedtak på en rekke områder, betaler og er underlagt EU-retten på lik linje med EUs medlemsstater.

(…) 

Det er ikke Norges Grunnlov, men EUs som i stigende grad faktisk gjelder her til lands. Norske statsborgere er annenrangs borgere i Europa. Hvem er «vi» som tillater en slik utvikling?»

Det er et godt spørsmål. Nasjonalstaten forvitrer foran øynene på oss. Vi visker oss selv ut som en suveren nasjonalstat og et ekte demokrati og folkestyre. Våre folkevalgte fører oss nærmere en union vi ikke vil være en del av og trumfer igjennom et stadig mer fargerikt Norge de fleste av oss ikke vil være en del av. Det er på tide at noen norske politikere sier i fra at dette finner vi oss ikke i. Fullt og helt. Skal man virkelig arbeide for at Norge er en nasjonalstat, må man også gå imot EU. Sveits gjorde det. Det kan vi også.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s